Pilsener og pizza

Finn Chimbarazo!

Nå kan vi tenke oss at dere har ventet i spenning (spesielt Anne). Hva kan ha vært grunnen til at søndagen tok en plutselig og uventet vending? Hvorfor forlot vi Cuenca klokken halv åtte om morgenen, når planen egentlig var landsbybesøk med marsvinspising?

Det var fotball. Alltid er det fotball. Når eneste mulighet for å få sett en fotballkamp her i landet var søndag klokken 12, ble valget relativt enkelt. Vi måtte tilbake, samme hva. Flaks for oss at enda en fetter eller onkel eller bestefar eller hva det nå var, kunne stille opp med minibuss for å frakte oss over fjellene og tilbake til Guayaquil. Som en ekstra bonus var været strålende, utsikten nydelig, lamaene mange og stemningen i gruppen god på vei ned fra fjellene. Vi klarte til og med å skimte Chimbarazo, Ecuadors høyeste fjell, i det fjerne. Det må også nevnes at nevnte fjell er det punktet i verden som er nærmest solen.

Men så det viktigste, da. For fotballen er alltid viktigst, uansett. Med relativt dårlig margin var vi på plass på George Capwell Stadium, EMELECs, vårt nyutnevnte yndlingslags hjemmestadion. For mellom fire og fem dollar fikk vi sikret oss relativt fake drakter, slik at vi hele gjengen var rustede for å heie seieren i havn/mål. Det hele kunne begynne.


Til tross for billige billetter, var det ikke noe å si på plassene. Stemningen rundt oss var stigende i takt med kampens hete. Det gikk litt trått i begynnelsen. Ikke alle fikk med seg at motstanderen Espoli fra Quito (politiets eget lag forøvrig) scorte like etter avspark. Men derimot da de blå utlignet til 1-1, var jubelen stor og sambafaktoren høy blant volontørene. Dette var moro. Uten helt å kunne teksten på sangene, hoiet vi med av full hals på “Vamos, vamos azules… nananananananana.. Vamos a ganar”
Våre gode plasser og greie utsikt ble likevel forverret av de stadige selgerene som valgte å plassere seg rett foran oss. Med overvekt av ølsalg, var det ikke alltid lett å oppdrive vann, ei heller bananchips som vi alle har blitt så glade i (bortsett fra Lars som ikke helt har skjønt greia).

Men tilbake til kampen. Uten å kunne påberope oss sportsjournalistiske evner, kan det nevnes at spenningen nådde uante høyder. Vi snakker to røde kort, utallige gule kort og et spill som holdt seg konstant på Espolis banehalvdel. For å trekke paralleller kan denne kampen sammenliknes med Nederland-Portugal, kvartfinalen i EM 2004. Det var nesten ikke til å holde ut hver gang den motoriserte sykebåren rykket ut på banen for å plukke opp restene av Espoli-spillerne. Cruz Roja gjorde en kjempeinnsats, godt beskyttet av politiet med batonger.

Kampens klimaks kom i pausen i form av pauseunderholdningen. To gigantiske oppblåsbare flasker, henholdsvis Pilsener og Volcan, ble fraktet ut på høyre banehalvdel. Volcan føk opp i en fart, helt uten problemer. Pilsener derimot ville andre veier. Flasken ville ikke opp og kampen kunne ikke gå videre før flasken stod. Spenningen steg og steg. Hvordan ville dette ende? Joda, det gikk som det måtte gå. Flasken reiste seg til slutt, og ble i stående i nærmere ti sekunder. Det fikk holde. Kampen måtte fortsette.

Igjen, tilbake til kampen. Etter pauseinnslaget var publikum såppas yre og oppspilte at skjellsordene begynte å hagle. . “Hijo de puta”, “mierda” og “puta madre”. Av hensyn til bloggleserne, unnlater vi å oversette. Kampen fortsatte i det vie og det brede, med total dominans fra EMELEC sin side. Vi vet ikke om det kan ha hatt noe med at Espoli lå under med to mann. Det kan tenkes. Jo mer vi nærmet oss 90 minutter, jo hetere ble stemningen og fetere ble sjansene. Kom det til å holde?

Det er mange grunner til at EMELEC er vårt nye favorittlag:
- Barcelona, det andre laget i byen, er ute av serien.
- Michel, mannen til Kristin, er hardbarka EMELEC-fan
- Blått er hått
- Det var ingen andre muligheter for å få sett fotballkamp under oppholdet
- Fjorårets volontører heide på Barcelona
- Solidariske som vi er, tar vi alltid parti med mindretallet, i dette tilfellet de rike som heier på EMELEC, Guayaquils svar på Lyn

Kvelden ble brukt til pizzaspising og generell kos på Casa. Vi har det alle fint. Hilser så mye til alle der hjemme. Været er bra, jobben går fint.

Kampen endte forresten 1-1

Enkelte av oss har motatt klager på at ikke alle har blogget ennå. Det har sin forklaring i at vi alle blogger i fellesskap. Det er altså ikke nødvendigvis undertegnede som står for innholdet, ei heller formuleringen i de ulike innleggene. Så om dere savner innlegg fra deres egne håpefulle, vit at de er der og kanskje til og med har forfattet innleggene du leser. Vi prøver å bytte på hvem som logger inn, men det er ikke alltid det blir i favør av deres barn.