mandag 16. november 2009

Mot nye høyder/Fjolls til fjells

Torsdag etter jobb tok vi igjen midlertidig farvel med Casa og satte kursen mot fjellene mot sør. Rettere sagt dro vi til Cuenca, tredje største byen i Ecuador, og Kristins andre hjemby. Kristins svigerfamilies hjemby, i hvert fall. Vi fikk en relativt ekstrem busstur gjennom et landskap som minner litt om norske fjell i grunnen, bare at fjellene er mye større, og grønnere, veiene er brattere, totalt uten belysning og stort sett helt uten gjerder. Derav “ekstrem”. Ørene poppa noen ganger på vei opp mot det høyeste punktet på vel 4200 (!) meter over havet. I Cuenca ble vi plukka opp av andrekeeperen på Deportivo Cuenca, et av topplagene innen Ecuadoriansk fotballsport. Også kjent som Kristins svoger (mannen, ikke laget, til dere grammatikknazier; ja pappa, jeg snakker om deg). Stas.Vi fikk vite på forhånd at vi skulle bo rett over gata for Kristin og hele hennes svigerfamilie (som, hvis dere ikke har fått det med dere og/eller skjønt det da er Ecuadorianere), det vi ikke helt hadde fått med oss var at vi bodde rett over familiens egen private lille gate i deres gjestehus, som vel er større en de minste internatbygningen på Fredtun. Vi fikk også for første gang siden avreise fra Fredtun sove med ordentlige dyner, noe vi alle satte pris på ettersom det faktisk blir kalt i Cuenca om nettene.

Dagen etter møtte vi friske og opplagte til sightseeing- og kanskje først og fremst shoppingtur i downtown Cuenca. Vi er vel alle enige om at Cuenca er en noe mer sjarmerende by enn Guayaquil, og generelt sett mer sjarmerende en de fleste andre byer i verden (fritt frem for “Hva med …” kommentarer, Kristine vil nevne Farsund, og nå går allerede diskusjonen, as I type). Cuenca har i hvert fall litt flere flotte bygninger, deriblant opptil flere svære katolske kirker, og litt færre slummer og gigantiske kjøpesentere enn det er i Guayaquil. Betraktelig flere av både gringos og cholas (look it up) var det også. Pernille presterte faktisk å møte på en tildigere klassekamerat gjennom ti år, rett foran Cuencas gigantiske katedral. Mye klein samtale fulgte. Mesteparten av dagen ble tilbrakt på et av byens mange markeder, der vi ga indianerne et relativt kraftig boost i årslønna, tross mye halvhjerta pruting. Tilbake hos familien Alvarez ventet en typisk Ecuadoriansk kyllingrett, tilberedt av Señora Alvarez herself, som Lars desperat prøvde og feilet med å få oppskriften på. Vi hadde videre enn muy koselig kveld med allsang over oppvasken og fremvisning av Løvenes Konge på dvd.

I frykt over å ikke få brukt nok penger sto vi opp ekstra tildig lørdag morgen og reiste rett ut på shopping igjen. Som oppladning til den kommende fulle arbeidsuka (eneste femdagersuka vi får her) dro vi deretter på byens nyåpnede spa, med tilhørende varm kilde. Det var ganske digg. Utmattede og tilfredse, men sultende, dro vi på en liten restaurant for å smake mer av den lokale maten. Også ganske digg. Veldig, faktisk.

Søndagen tok en uventet vending. Fortsettelse følger i neste innlegg.


Bandet "Per Eigils"

Mor og Datter

En chola tuslende rundt i Cuencas gater

Cuenca med Pernille og Karin i forgrunnen

12 kommentarer:

  1. Skriv snart igjen da, er så spent på fortsettelsen :)
    Hilsen moren til Lars

    SvarSlett
  2. Det er det flere som er:). Følger fortsatt med dere dag for dag. Etter det jeg leser må dette være en fantastisk tur. Trodde dere skulle ned for å jobbe? Fint dere får sett mye av landet når dere først er der. Ta opplevelsene med dere. Dette blir minner for livet. Gleder meg til å se bilder og høre enda mer når dere kommer hjem. Klem fra mamma'n til Jakka.

    SvarSlett
  3. Anne mamman til Pernille16. november 2009 kl. 13:59

    Spennende! Hva i huleste skjedde i går, mo'n tro?
    Skulle gjerne vært med dere, jeg, men kanskje like greit at jeg ble hjemme, Pernille!

    SvarSlett
  4. For en tur dere har!!! Som alle andre her er jeg utrolig spent på fortsettelsen!!!

    SvarSlett
  5. Maa presisere at den omtalte svigerfamilien er en helt vanlig middelklasse-familie, til tross for fotball-innslaget (bloggerne overdriver ofte litt, for lesernes skyld...), og det omtalte gjestehuset tilhorer en familie med norske elementer, som for tiden bor i Norge. Det er altsaa ikke slik at familien har et eget gjestehus... Maa ellers presisere at vi ogsaa jobber her, selv om det er korte uker pga. diverse uforutsette/plutselige fridager...
    Kristin (laerer/reserve-mor)

    SvarSlett
  6. Venter spent på fortsettelsen. Flott med bilder. Virker som dere har det skikkelig bra. "Allsang over oppvasken" tyder på at stemningen kanskje er i høyeste laget ;D? Har dere smakt på nasjonalretten? Lykke til med den daglige dont, og uvante opplevelser. Gunnar, Maritspappa

    SvarSlett
  7. Gøy å lese bloggen deres. Det er et sjakktrekk å slutte midt i en historie. Spenningen øker og leserne krever å høre mer, mer. Aftenpostens lesere følger med i avisen, så dere har minst 2,4 mill. lesere.
    Håper dere også skriver litt om hverdagen på arbeidsplassene. Hilsen faren til Lars

    SvarSlett
  8. Flere som venter spent, ja. Sjekker bloggen deres flere ganger om dagen. Dere skriver godt og levende, det ser da ut som dere har det bra i lyserød tilstand også. Noen virker til og med brune. Hilsen Brita Karinsmamma

    SvarSlett
  9. Hallo
    Morsomt å lese bloggen og se bildene. Spesielt morsomt med bildet av Elisa og Kristin. Venter spent på neste epistel. Håper dere alle, store og små, har det bare bra. Nyt resten av oppholdet i Ecuador.
    Bestefar til Elisa

    SvarSlett
  10. Hei igjen. Ja, nå er jeg virkelig nyskjerrig på fortsettelsen. Over 4000 meter,- så gøy da. Det ble jo ordentlig høydetrening på dere.
    Lykke til på jobb. Hilsen mora til Marit. Atka hilser med sang.

    SvarSlett
  11. Hvem er "grammatikknazi"? Per Eigil, var det du som skrev? Jeg er da ikke det - bare bittelittegranne pedantisk, kanskje? ;-)

    SvarSlett
  12. Eh ja det var nok jeg som skrev, vi skriver som regel i fellesskap så vi er ikke så nøye pä hvem som faktisk er pålogga. Men altså jeg som førte pennen denne gangen. Eller strengt tatt tastaturet, da. Har vel arvet en del av pedanteriet ditt, hvis man kan si det sånn :)

    SvarSlett