Mot nye høyder/Fjolls til fjells

Torsdag etter jobb tok vi igjen midlertidig farvel med Casa og satte kursen mot fjellene mot sør. Rettere sagt dro vi til Cuenca, tredje største byen i Ecuador, og Kristins andre hjemby. Kristins svigerfamilies hjemby, i hvert fall. Vi fikk en relativt ekstrem busstur gjennom et landskap som minner litt om norske fjell i grunnen, bare at fjellene er mye større, og grønnere, veiene er brattere, totalt uten belysning og stort sett helt uten gjerder. Derav “ekstrem”. Ørene poppa noen ganger på vei opp mot det høyeste punktet på vel 4200 (!) meter over havet. I Cuenca ble vi plukka opp av andrekeeperen på Deportivo Cuenca, et av topplagene innen Ecuadoriansk fotballsport. Også kjent som Kristins svoger (mannen, ikke laget, til dere grammatikknazier; ja pappa, jeg snakker om deg). Stas.Vi fikk vite på forhånd at vi skulle bo rett over gata for Kristin og hele hennes svigerfamilie (som, hvis dere ikke har fått det med dere og/eller skjønt det da er Ecuadorianere), det vi ikke helt hadde fått med oss var at vi bodde rett over familiens egen private lille gate i deres gjestehus, som vel er større en de minste internatbygningen på Fredtun. Vi fikk også for første gang siden avreise fra Fredtun sove med ordentlige dyner, noe vi alle satte pris på ettersom det faktisk blir kalt i Cuenca om nettene.

Dagen etter møtte vi friske og opplagte til sightseeing- og kanskje først og fremst shoppingtur i downtown Cuenca. Vi er vel alle enige om at Cuenca er en noe mer sjarmerende by enn Guayaquil, og generelt sett mer sjarmerende en de fleste andre byer i verden (fritt frem for “Hva med …” kommentarer, Kristine vil nevne Farsund, og nå går allerede diskusjonen, as I type). Cuenca har i hvert fall litt flere flotte bygninger, deriblant opptil flere svære katolske kirker, og litt færre slummer og gigantiske kjøpesentere enn det er i Guayaquil. Betraktelig flere av både gringos og cholas (look it up) var det også. Pernille presterte faktisk å møte på en tildigere klassekamerat gjennom ti år, rett foran Cuencas gigantiske katedral. Mye klein samtale fulgte. Mesteparten av dagen ble tilbrakt på et av byens mange markeder, der vi ga indianerne et relativt kraftig boost i årslønna, tross mye halvhjerta pruting. Tilbake hos familien Alvarez ventet en typisk Ecuadoriansk kyllingrett, tilberedt av Señora Alvarez herself, som Lars desperat prøvde og feilet med å få oppskriften på. Vi hadde videre enn muy koselig kveld med allsang over oppvasken og fremvisning av Løvenes Konge på dvd.

I frykt over å ikke få brukt nok penger sto vi opp ekstra tildig lørdag morgen og reiste rett ut på shopping igjen. Som oppladning til den kommende fulle arbeidsuka (eneste femdagersuka vi får her) dro vi deretter på byens nyåpnede spa, med tilhørende varm kilde. Det var ganske digg. Utmattede og tilfredse, men sultende, dro vi på en liten restaurant for å smake mer av den lokale maten. Også ganske digg. Veldig, faktisk.

Søndagen tok en uventet vending. Fortsettelse følger i neste innlegg.

Bandet "Per Eigils"

Mor og Datter

En chola tuslende rundt i Cuencas gater

Cuenca med Pernille og Karin i forgrunnen