Montañita, myggstikk, marked, m.m.

Etter å ha feira vår suverene tredagersuke (se forrige post) brukte vi lørdagen på å farte rundt litt her i Guayaquil. Bortsett fra Lars. Selv før vi ankom første stopp på dagens sightseeingtur, den fantastiske iguanaparken, startet leppene hans å miste sin karakteristiske farge og han innrømet at han følte seg noe kvalm. Dermed ringte vi etter en taxi som kunne ta ham tilbake til casa alianzas trygge omgivelser. Innholdsrik taxitur fulgte, som Lars vil at det skrives så lite som mulig om her. Vi andre beundret iguanaene en liten stund, før vi tok en tur langs elvepromenaden, stakk innom det lokale indianermarkedet, og klatret opp på en utsiktstopp og endte kvelden på en heller skuffende fancy restaurant. Nok om det.

Dagen etter var Lars i bedre form, og siden vi hadde fått fri et par dager (tredagersuker virker som normen i dette landet), haiet vi en minibuss til Montañita, surfeinstruktørenes hjemby. Til alle frie sjeler der ute: vi har funnet utopia. Montañita er for hippier, av hippier, med en og annen forvirra gringo og sliten lokal butikkeier her og der. Den dagen vi ankom byen ble fort klart at vi ikke var de eneste som hadde tatt turen til Montañita den helgen, ettersom alle herbergene var fulle. Kristin, vår reservemor, tok da på seg ansvar for å finne en stall eller lignende. Dette var tidspunktet Jakka valgte til å avsløre at han egentlig var ganske syk. Per Eigil var ikke helt fin i formen heller (og har vansker med å skrive om seg selv i tredjeperson men de tvinger meg). Etter en drøy times leting klarte Kristin å finne et firemannsrom på det hostellet i verden med hardest "madrasser" til de fem jentene, og et noe illeluktende, loppe- og mygginfisert rom til guttene, der Jakka fikk sovet av seg basiluskene. Selv måtte hun nøye seg med å dele en seng med en katt og andre mindre hyggelige kryp på et sovesalsloft over leiligheten til noen partyglade lokale. Rent bortsett fra sovesituasjonen, Jakkas noenogseksti nye stikk (uvisst om fra loppe eller mygg) og Kristins diverse bitt (hva som forårsaket dem vil vi strengt tatt ikke vite) var Montañita ganske chill i grunn. Såpass chill, faktisk, at vi alle dro ut dagen etter for å kjøpe diverse artikler alle frie sjeler trenger (alt lovlig, æresord). Resten av dagen ble brukt til å tasse rundt i byen som de frie sjelene* vi nå hadde blitt. Det må nevnes at Per Eigil, som den barske vikingen han er, var den eneste som trosset de vanvittige stillehavsbølgene og tok seg en (frivillig) dukkert i det haiinfiserte ecuadorianske farvannet. Lars badet bare nesten da han måtte skylle ut sanden av håndkleet sitt etter at det, og i grunnen han, og skoene hans, hadde blitt tatt av tidevannet. Ellers spiste vi en skikkelig crappy middag på Machu Pichu Bar and Restaurant (unngå den) og var maks hippier på en liten billiardbule der vi sippet alkofrie piña coladas og inca cola. Så stakk vi tilbake i minibussen til fettern til han som kjørte oss til Montañita, sammen med nevnte fetters kone og to døttre.

Dagen i dag (tirsdag) har gått knirkefritt, med litt shopping på det mest yalla markedet vest for midtøsten og deretter null shopping på det største kjøpesenteret i Ecuador. I morgen er det tilbake på jobb, avreise 06:30. Bortsett fra fotballvolontørene (Per Eigil og Kristine) som drar 13:00, haha.

Med det blogger vi ut for i kveld.

*alles nye favorittuttrykk


Iguana i Iguanaparken. Vi gav den navnet Pernie

Kristine på indianermarkedet

Alle sammen sans Marit (som tok bildet) og Lars (som var sengeliggende)















Tanita og Pernille på utsikten















Jakka er syk i Montañita















Frie sjeler på hippiebule (bare inca cola i flaska da) og t.h. er Karin en fri sjel (layoutet ble litt sært)