Ja, da har det vi fryktet, men ogsaa ventet, skjedd. En av oss har blitt ranet, og det var meg, Karin, som var den uheldige.
Vi som jobber paa Centro Creer fikk vaere med laererne paa hjemmebesoek til elevene i dag. Dette gjoer de for aa evaluere og se hva de kan gjoere for aa bedre situasjonen til barna. Jeg var med to laerere paa besoek til en elev i klassen hvor jeg hjelper til. Etter besoeket stod vi ute ved en vei i slummen og ventet paa aa bli plukket opp. Midt i en samtale mellom de to laererne, hoerte jeg dem si "stakkars Karin, stakkars Karin", uten at jeg helt skjoente hvorfor. Rett etterpaa kom det en mann bort, og Jill og Katy begynte aa ta av seg klokkene. Slik som jeg var blitt fortalt, ga jeg fra meg det jeg hadde (ikke det store tapet, 1,5 dollar). Han spurte etter mobil, men jeg sa at jeg ikke hadde. Han sjekket lommene mine, hvor han bare fant en flaske med antibac.
Mens mannen stod der, fortalte Jill og Katy at de jobbet paa et kristent senter for funksjonshemmede barn. "Dios te ama", sa de ogsaa, som betyr Gud elsker deg. Det fungerte tydeligvis, for kort etterpaa kom han tilbake med klokkene deres.
Det hele var i grunn lite dramatisk. Ingen vaapen ble brukt, og fyren var lite agressiv og lite truende. Likevel var det en veldig ubehagelig opplevelse, og taarene begynte aa trille da jeg forstod hva som foregikk. Heldigvis hadde jeg Jill og Katy der til aa passe paa meg, og kort etterpaa moette jeg paa Kristin, Lars og Pernille. Derfra dro vi videre sammen paa enda et besoek.
Det gaar bra med meg, og jeg sitter ikke igjen med de store traumene. Det var ubehagelig der og da og i en liten stund etterpaa, men naa gaar alt fint. Saann skjer, og heldigvis gikk det saa bra som det gjorde. Faar bare haape at det var foerste og siste gang.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Mamma og pappa hjemme i Norge puster lettet ut. Godt å høre stemmen din da du ringte og fortalte historien, Karin. Og vi er takknemlige for at dere har gode voksne rundt dere. Og for at mange ber for dere hver dag.
SvarSlettEn ekkel opplevelse, Karin! Og en påminnelse om at dere må være sammen og ikke gå rundt med verdisaker! Godt gjort at du bevarte fatningen! God helg til dere alle sammen! Mamma'n til Pernille
SvarSlettHei: Jeg fikk din bloggadresse på fredag kveld av din mor, og det første jeg leser er denne hendelsen! Godt at det gikk bra på tross av at det var en nifs / ekkel opplevelse. Jeg hørte jo om flere ran da jeg var i Guayaquil i sommer.
SvarSlettJeg har stort sett lest gjennom alle bloggene du har lagt inn. Vldig interessant!
Jeg reiser til Beijing 28.11 og er tilbake 04.12.
Jeg tor at det her i Trøndelag heter kanel i svingene eller kanelboller. Befolkningen er jo sammensatt og hva som er vanlig for landsdelen kan jo være litt vanskelig å si.
Ha det fortsatt godt. Klem fra Jorunn
Det er leit å høre om slike hendelser, men det er bra det gikk så godt som det gjorde. Vi håper at det ikke skjer flere ganger på den tiden dere har igjen. Kjempegøy å følge dere på denne reisen. Er inne på siden deres hver dag for å se om den er oppdatert. Vet dere nå er på solkysten og håper denne turen er mer vellykket enn den forige, at dere har fått et ordentlig rom å sove og at dere har sluppet alle stikkene dere fikk sist.
SvarSlettHa en fin uke. Klem fra Sissel mamma'n til Joachim.
wow. ikke det at jeg har opplevd det, men jeg tror veldig på at det føles dramatisk selv om du bare mistet 1,5 dollar og han ikke var veldig truende og med våpen. Det er liksom selve prinsippet, å bli bevisst fratatt noe, som virker ganske ekkelt. I Bolivia blir vi fortalt at ran omtrent ikke foregår, men det er bare et par uker siden en av utsendingene her ble ranet av to menn med pistoler. Men man kan jo være uheldig. Virker som om at du tar det bra - og i lengden er det kanskje en "positiv" erfaring i forhold til det å se et helhetlig ecuador. Det er jo en side av det landet som er ganske belastet, så vidt jeg har skjønt. Vi skulle jo kanskje være volontører i ecuador. Sammen med deg - jeg kan ikke tenke meg noe kulere. Men, man får ikke gråte over spilt melk.
SvarSlettKarin:Det er fint dersom du hilser til Knut Harald og Inger Lise. Vi var hos de og spiste middag en kveld da vi var i Guayaquil.
SvarSlettHils og si at Galapagos var en flott opplevelse, bortsett fra at vi alle 4 fikk en kraftig matforgiftning.
Ålesund er cupmestere! Heia Sunnmøre!
Jorunn
Hei igjen. Så bra at du beholdt roen Karin og gjorde akkurat som du hadde fått beskjed om at du skulle gjøre hvis en slik situasjon skulle oppstå. Håper og ber om at dette blir første og siste gang for dere. Nå er dere vel tilbake i "hverdagen" igjen. Gleder meg til nye blogginnlegg. Fortsett med å være gode og rause med hverandre. Lykke til på jobb.Her nærmer vinteren seg og svineinfluensaen er det store samtaleemnet. Turid mora til Marit
SvarSlett