Første dag i felten

Endelig var dagen kommet hvor vi skulle ut i arbeidslivet. Vi var alle veldig spente og fulle av forventninger. Tanita, Pernille, Karin og Lars skulle alle til Centro creer ( handicap- senter), mens Per Eigil, Marit, Joachim og Kristine(pluss Kristin) satte kursen mot barneskolen, der en idrettsdag med 170 elever ventet.

Vi som var på Centro Creer visste svært lite om hva skulle gjøre da vi troppet opp på skolen, men vi ble straks tildelt en klasse. Pernille og Lars ville veldig gjerne være sammen med en annen nordmann pga vanskeligheter med språket, men det viste seg å ikke være mulig. Så vi ble plassert i ulike klasser med en størrelse på 8 - 15 elever som alle hadde ulike grader av funksjonshemninger. Barna var blant annet døve, hadde Downs Syndrom, autisme, hyperaktivitet og andre fysiske begrensninger. Til tross for mange individuelle behov, var klassene først og fremst delt inn etter alder. Dette skapte en del komplikasjoner. Generelt sett gikk det bra, men språket var helt klart en hindring for enkelte. Det var en del misforståelser ute og gikk, og kommunikasjonen med lærerene var ikke helt på topp. Dette førte blant annet til at vi ikke visste helt hva vi skulle hjelpe til med i klassen, og til tider følte oss litt i veien. Lars sa for eksempel at han følte seg mer som en elev framfor en assistent:P Men vi ser positivt på det, og satser på at det vil gå bedre etterhvert!

Barneskolen: De tre dagene vi skal jobbe denne uken har skolen aktivitetsdag, derfor har våre fotballvolontører Kristine og Per Eigil blitt med for å hjelpe til. Sammen med to andre volontører skulle vi aktivisere og holde kustus på barna. Vi visste ikke hva som ventet oss og ble mer eller mindre kastet ut i det, uten noen særlig form for plan. Fotballvolontørene startet logisk nok med fotball, og tok med seg et par klasser på det. Det begynte veldig bra med å spille jentene mot guttene, men etterhvert ble noen av jente lei og begynte å leke "Bro, bro, brille" midt på banen. Guttene på sin side begynte å gå i tottene på hverandre, noe som førte til en del tårer. Setningen "El me pego(han slo meg)" ble flittig brukt.
På den andre halvdelen av banen holdt Marit og Joachim til. De kom ikke like fort igang med en aktivitet, men etterhvert fikk de igang noen leker. Deriblant "Katt og mus", "Bro, bro, brille" og en eller annen ecuadoriansk lek. Etter at oppfinnsomheten tok slutt sendte de klassen sin over på fotballbanen. Dette ble ikke den store suksessen. De endte med at barne brukte målene som klatrestativ.
Alt i alt var dagen nokså kaotisk, men uten kaos ingen lærdom. Imorgen stiller vi med nytt mot, mer disiplin og mange skinnende fløyter.