Alt i alt har det å jobbe gått bedre og bedre for oss alle. Det som første dagen begynte som slitsomt og vanskelig, har nå blitt hyggelig, gøy og givende. Etter å ha hatt med oss Kristin på jobb, ble det litt enklere å forstå hva som skulle være våre oppgaver. Barna ble også enklere å holde styr på.
Å bo på Casa Alianza medfører en del norsk. Derfor begynte vi med spanskundervisning i går. I forskjellige grupper, inndelt etter nivå, lærte vi nyttige fraser til jobben, verb, frukt, kroppsdeler og andre ting som gjør sjansen for å rote seg bort litt mindre. Kjekt.
I mangel på lyst til å lage middag, dro vi i går ut for å spise sammen med fem av de "faste" volontørene her. Det å kunne gå ut å spise på en bedre restaurant for 5 dollar (ca. 26 kroner) går helt greit for oss. Kristin har forlatt oss til fordel for familien, og gjenlatt oss med en hel masse penger (som vi klarte å svi av på taco og is i dag). Derfor var det greit å ha med seg noen som kjenner byen litt bedre enn oss ferskinger.
Ellers kan vi meddele at følgende har skjedd:
-Trening i gymsalen på Casa
-Tett do på jenterommet. Pose involvert.
-En hel masse tuting, stirring, roping, måping, plystring og andre kroppslyder hver gang noen innfødte ser oss.
-Skogbrann
-Kristin og Karin har blitt kalt gordita (altså feite)
-Kosing og klemming og promping og raping på jobb på Centro Creer
-Inntakning av kyllingwok laget av Karin og Pernille
-Is-spising sponset av Kristin
-En hel masse buenos dias/buenas tardes/buenas noches til alle og enhver på gaten
-Lars har lært om dyr, men ikke om gatos
-Kristin har blitt tilbudt mange søte barn
-Læreren til Karin ble imponert over at hun kunne skrive
-Læreren til Pernille tror hun er døv
-Kjøping av juice til 6 doller, is til 7 dollar. En bolle derimot koster rundt 50 øre, og kjøttdeig er nesten gratis.
-Lars og Pernille har lært ecuadoriansk tegnspråk. Illustrasjoner kommer kanskje en gang.
Og sånn ser det ut når Kristin forlater byen
Og as we're blogging, ble Tanita kastet i bassenget av Per Eigil og Kristine. Etterpå var det bare rett og rimelig at Kristine ble kastet i bassenget. Per Eigil slapp unna.
Fint at dere begynner å bli vant til å jobbe, og at dere har god tid til å utforske dagliglivet også. Pass på fedmen, Karin.
SvarSlettHilsen Brita og Ivar (Karins foreldre)
Gøy å høre at ting går mye bedre. Spanskundervisning er heller ikke dumt når dere er der. Dette er en unik mulighet til å lære språket i sitt rette miljø. Tenk at det nå er 1 uke siden dere reiste. Tiden går fort selv om dere er savnet her hjemme. Kos dere masse forsatt. Kjempegøy å følge dere. Venter i spenning hver dag. Mange klemmer fra Sissel og Sebastian (Jakka's mamma og lillebror)
SvarSlettDere er noen skikkelige tøffinger alle sammen, og det ser ut til at dere trives sammen-- og etter hver også på jobben! Må være veldig utfordrende for de av dere som kan lite spansk, men fingerspråk, armer, bein og miming er gode tips! Nyt livet!
SvarSlettAnne (mamma`n til Pernille)
Fint å se at dere er i live. Men dere må sørge for å få slengt Per Eigil i vannet en dag, da! (Ja, jeg vet at han ser stor og skummel ut - men han er ikke så farlig!)
SvarSlettHei folkens
SvarSlettKult å lese bloggen deres - nå er den endelig lagt ut på fredtun.no. Kan dere gjøre meg en tjeneste? Hils masse til familien DOBBE (Knut Harald og Inger Lise med unger). Og hiv Filip i bassenget for meg (eldstemann). Dere kan godt hive Kristine stip i bassenget for meg også, forresten:-)
Masse lykke til! Ciao.